september 21, 2009
Rikstelegrafen legges inntil videre på is …
Jeg vil imidlertid fortsette å formidle nyheter og aktualitetsstoff på min nye blogg, PandoraJournalen. Konseptet er i bunn og grunn det samme, men det vil være større fokus på internasjonale og alternative nyheter.
september 18, 2009
Selv svært lave blynivåer i blodet til små barn kan føre til store lærevansker og adferdsproblemer, ifølge ny forskning.
Ifølge BBC analyserte forskere blodet hos over 500 småbarn, og fant en klar sammenheng mellom blynivå og lærevansker når de undersøkte de samme barna flere år senere.
- Blynivået i kroppen er en av mange faktorer som påvirker utdanning. Det er en påminnelse om at miljøfaktorer er viktige og at barneleger bør teste flere barn med adferdsproblemer for blyforgiftning, sier professor Alan Emond som står bak studien.
Han og hans forskningsteam fra University of Bristol fant ut at også nivåer under det som skal ha blitt ansett som trygt ga effekter når barna ble testet flere år etterpå.
- Hold skitne fingre unna munnen
Emond mener at man burde forsøke å forhindre at småbarn putter ting som har vært i kontakt med jord eller søle i munnen, da tungmetallet ikke brytes ned i naturen og kan finnes i jorda enkelte steder.
- Man kan ikke forhindre at småbarn utforsker og leker med søle, men man kan være nøye med å vaske hageleker, barns hender og forsøke å holde skitne fingre unna munnen, sier Emond ifølge telegraph.co.uk.
Han mener at særlig barn i toårsalderen er viktig å passe på fordi de i den alderen ofte putter ting de finner i munnen.
Divisjonsdirektør Jan Alexander i Folkehelseinstituttet (FHI) mener det er grunn til å tro at det er større problemer med bly i Storbritannia enn i Norge.
- Vi har ikke så mye data når det gjelder blynivåer hos barn i Norge. Det jeg kjenner til viser at nivået generelt er svært lavt. Til forskjell fra Storbritannia så har vi ikke brukt bly til vannledninger i Norge, sier Alexander til VG Nett.
Bly har i løpet av de siste årene blitt forbudt i en rekke produkter.
- Det foregår en opprydning i barnehager over hele landet, der man også sjekker om det er for høye blynivåer i jorda. Hvis så er tilfelle skiftes den ut. Vi har ikke observert forhøyde blynivåer i de tilfelle der det har vær økte blynivåer i jord der barn leker, forklarer Alexander.
Oppmerksomme på bly i plast og plastleker
I Norge har man derimot ikke noen fastsatte nivåer for blynivåer i barns blod, slik de har i Storbritannia.
- Vi har ikke ansett dette for å være et problem hos oss. Forhøyde blynivåer har stort sett vært et problem i yrkeslivet og ved spesielle eksponering, sier Alexander.
Assisterende avdelingsdirektør Anne Mari Opheim i Statens Forurensningstilsyn (SFT) sier det er mindre bruk av bly i Norge enn før, men at det kan finnes i enkelte typer plastikk i tillegg til naturen.
- Vi er jo et land som har mye import av produkter, og det er noe vi er veldig oppmerksom på i forhold til våre kontroller. Bly kan brukes i plast, men i norsk plast vet vi at det stort sett er ute, sier Opheim.
Forslag om nytt forbud i Norge
Hun sier at de har levert inn et omfattende lovforslag om forbud mot miljøgifter som bly i norske forbrukerprodukter, som nå vurderes av departementet.
- Det er forslag til et generelt forbud mot å bruke en del miljøgifter, inklusive bly, i produkter som skal nå den vanlige forbruker, sier Opheim.
Hun sier de akkurat har foretatt en kontroll av en rekke leketøy for småbarn i forbindelse med miljøgifter.
- Vi har hatt en aksjon der vi har kontrollert 350 leker for å sjekke ulike miljøgifter, inklusivt bly. I forhold til bly ser det bra ut, sier Opheim.
- Utslipp i Norge ned 60 prosent siden 1995
Blynivået i miljøet er derimot langt lavere i dag enn det har vært tidligere.
- Bly er et stoff vi har vært opptatt av lenge og har arbeidet med å redusere. De nasjonale utslippene totalt i Norge har gått ned med rundt 60 prosent siden 1995, sier hun.
Britiske Health Protection Agency sier de også har vært opptatt av å holde eksponeringen av bly på et minimum, men sier i kjølvannet av den nye forskningen at ikke noe blynivå i blodet hos barn vil kunne anses som helt trygt.
- Vi planlegger nå å kartlegge hvor mange barn som oppsøker leger i Storbritannia og Irland som har høye blyverdier i blodet, sier en talsperson.
Ved blynivåer opptil fem mikrogram per desiliter blod var det ingen merkbar effekt, men hos barna som hadde mellom fem og ti mikrogram i samme blodmengde fant forskerne at de hadde langt større lese- og skrivevansker enn andre.
Forskningen er publisert i tidsskriftet Archives of Diseases in Childhood.
september 18, 2009
Det er løgn at jødene ble utsatt for folkemord under andre verdenskrig. Løgnen om holocaust brukes som påskudd til å opprettholde staten Israel, sier Irans president Mahmoud Ahmadinejad.
ABC Nyheter | 18. september 2009
Ahmadinejad satte fram disse påstandene i en tale ved universitetet i Teheran fredag. Talen ble holdt under markeringen av den årlige Qods-dagen, da iranerne markerer sin støtte til det palestinske folk.
– Holocaust er et falskt påskudd for å opprettholde et zionistisk regime. Det er en løgn som bygger på historier som det er umulig å bevise og som i virkeligheten er myter, framholdt den iranske statssjefen.
– Å konfrontere dette regimet er en nasjonal og en religiøs plikt, fortsatte Ahmadinejad. – Men det vil ikke vare lenge, dette regimet har ingen framtid og dets liv vil snart være over, sa han i talen som ble sendt direkte på iransk radio.
Før talen støtte tilhengere av opposisjonen i Iran sammen med opprørspoliti. Tidligere president Mohammed Khatami, som regnes som reformvennlig, ble angrepet av tilhengere av en strengere politisk linje. (©NTB)
september 17, 2009
Gravide, lungesyke, hjertesyke og helsepersonell er blant dem som prioriteres når vaksinen mot svineinfluensa er klar.
ABC Nyheter | 17. september 2009
Vaksinen mot svineinfluensa (H1N1) vil ifølge helsemyndighetene trolig være klar til utsendelse i løpet av oktober.
Fordi vaksinen kommer i ukentlige leveranser gjennom flere måneder, har Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Legemiddelverket kommet med anbefalinger overfor Helse- og omsorgsdepartementet om hvem som bør tilbys vaksinen først.
Anbefalingene ble lagt frem torsdag.
– Jeg har siden Verdens helseorganisasjon (WHO) varslet om utbrudd av et nytt influensavirus fredag 24. april, fulgt de faglige rådene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding.
Disse får vaksinen først:
1. Gravide i andre og tredje trimester. Gravide i første trimester med risiko for alvorlig sykdomsforløp kan vaksineres etter nærmere vurdering.
2. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 3-64 år, det vil si de med følgende tilstander:
- kroniske luftveissykdommer (inkludert astma med behov for stadig legemiddelbehandling eller innleggelser), spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
- kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, men ikke bare høyt blodtrykk
nedsatt forsvar mot infeksjoner, uansett årsak
- diabetes mellitus type 1 eller 2
- kronisk nyresvikt
- kronisk leversvikt
- kronisk nevrologisk sykdom eller skade
- svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks over 40 kg/m2
Ved begrenset mengde vaksine, vil de yngste blir vaksinert først. Så snart data fra nye utprøvinger av vaksinen blant små barn foreligger, vil det bli vurdert å vaksinere ned til et halvt års alder.
3. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 65 år og eldre.
Prioritert helsepersonell
Vaksinasjon av prioritert helsepersonell vil begynne samtidig med vaksinasjon av risikogruppene.
Helsemyndighetene anbefaler at helsepersonell tar vaksinen, fordi de kan ha økt risiko for å bli smittet ved at de omgås mange syke mennesker, og fordi det er viktig for samfunnet at helsepersonell unngår å bli syke slik at helsetjenestetilbudet kan opprettholdes.
Vaksinetilbudet til helsepersonell vil bli gitt i følgende rekkefølge:
1. Frontlinjepersonell som skal ta imot, undersøke eller behandle pasienter som har akutt sykdom som kan være influensa, for eksempel personell ved legevakter og legekontorer, ambulansepersonell og en del personell i sykehusene.
2. Helse- og omsorgspersonell som det kan bli kritisk mangel på ved økt sykefravær (for eksempel personell ved intensivavdelinger, sykehjem eller apotek) etter kommunenes og helseforetakenes egne prioriteringer. Veiledning i prioritering er gitt i pandemiplanveilederne for kommuner og helseforetak.
3. Annet helse- og omsorgspersonell
Én dose kan være nok
«Anbefalingen er basert på kunnskap om sykdommen og dokumentasjonen om vaksinen. Det har også vært lagt vekt på vaksineanbefalinger fra Verdens helseorganisasjon og amerikanske og europeiske smittevernmyndigheter, samt konklusjoner fra britiske, svenske og nederlandske myndigheter,» skriver helsemyndighetene på nettsiden Pandemi.no.
Helsemyndighetene har bestilt 9,4 millioner vaksinedoser, altså nok til at hver nordmann kan få to doser. Den siste tiden har det imidlertid kommet rapporter om at én dose kan gi tilstrekkelig beskyttelse.
- Det er tidlig å si om det er nok med én dose i vaksinasjonsprogrammet, men denne første undersøkelsen antyder at det kan være en mulighet for det, sier administrerende direktør Åge Nærdal i Glaxo SmithKline, legemiddelfirmaet som skal levere vaksinen, til Dagens Medisin.
I forrige måned viste en spørreundersøkelse at seks av ti nordmenn har bestemt seg for å takke nei til vaksinen mot svineinfluensa.
september 17, 2009
I sin nye film Capitalism oppfordrer Michael Moore folk til å stå opp og si ifra om usunn kapitalisme. Det gjorde Ny Tid i Venezia. Vi konfronterte Moore med at agentene hans krever 17 000 kroner for et intervju. Les, se og hør hva en sjokkert Moore svarte.
Filmen Capitalism: A Love Story, som har norgespremiere i høst, er ifølge Michael Moore selv hans viktigste og mest vidtfavnende film. Framveksten av en usunn kapitalisme i USA er temaet, med et forsøk på å analysere hva som egentlig har skjedd under finanskrisen i Statene. Moore retter en sint pekefinger mot de som er ansvarlige, og setter flere maktmennesker til veggs.
Dokumentar-eposet har direkte resonans til hans debut som sint ung filmskaper, Roger & Me (1989). Den filmen viser effektene av General Motors-skandalen i Moores egen hjemby i Flint, Michigan, og hans iherdige forsøk på å få et intervju med konsernsjefen i GM, Roger Smith, hvor hele poenget er at han aldri får tak i ham.
Det som kommer nedenfor er på mange måter fortsettelsen. Dette er et utdrag av en kommende kortfilm kalt “Mike and Me”, av regissør Truls Lie, som legges ut på http://dokumentar.eu.
Her er også et litt lengre lydopptak av seansen
Svindyre intervjuer
På en pressekonferanse utenom det vanlige i Venezia søndag, på Hotel Excelsior, sto Moore på podiet og ble intervjuet av Peter Bart fra bransjebladet Variety, om filmen og kapitalismens mest usunne verdier. I kjent stil var både Moore samfunnsrefser og klovn. I litt av en merkverdig knipe havnet han da undertegnede stilte spørsmålet som skapte et ras av reaksjoner. Og jeg siterer:
Nils: Hei, jeg er Nils fra Norge. Jeg har et viktig spørsmål til Michael Moore. Jeg prøvde å få et intervju med deg om filmen gjennom den norske distributøren, og vet du hva de sa til meg? Det er veldig dyrt å få intervjuer til denne filmen. Jeg har hørt at det er snakk om cirka 2000 euro (17.000 kroner, red. anm). Kan du forsvare dette på noen måte, Michael Moore?
I samme øyeblikk responderer Moore fra podiet like bortenfor, på høyre side:
Mike: Det kan jeg ikke. Jeg skal få tak i distributøren straks, ok?
Mike ser seg rundt etter DDAs representant.
Mike (til DDA-representanten): Hvor er du? Hvordan kan du ta kun 2000 euro for et intervju med meg og ikke 10 000 euro som er den vanlige prisen? Ehm, vel … hei dude, hør på meg, hør, hør. Nå må ingen stikke av med mik’en hans … For nå er vel dette et slags komishow! Nei, helt seriøst, dette har jeg aldri hørt om før. Det er jo reinspikka galskap! Ingen gjør jo det, og de ville jo ikke fått lov til det, må jo være oppspinn alt sammen … Merkelig, merkelig …
Nils: Ja, en merkelig situasjon, ikke sant?
Mike (mistroisk): Ja det merkelige er at du reiser deg opp og sier det, fordi det er jo ikke sant?
Folk i salen reiser seg: Det stemmer, det er sånn. Det er sant, det er sant!
Nils: Så, du sier det ikke er sant?
Mike: Prøver du å innbille meg at distributørene i Europa tar penger fra journalister? Det er ikke mulig. Kødder du med meg, eller? Nei dette føles som om jeg er del av et stort art show performance. Dette må jo være en slags europeisk versjon av Punked (amerikansk tv-show, red. anm), eller noe? Hahahaha. Helt alvorlig, du må kødde med meg nå!
Nils: Jeg tror det trengs noen oppfølgingsspørsmål på dette.
Mike: Ja, det kan du banne på. Dette kommer jeg til å følge opp. Det mener jeg!
Nils: Jeg burde jo få et gratis intervju med deg.
Mike: Ja, selvfølgelig!
Timothy Gray (Red. i Variety): Variety her borte. Hvis noen har vært i en tilsvarende situasjon, så snakk med meg. Vi vil publisere en artikkel på temaet i morgen. Dette er et nytt og svært alvorlig fenomen.
Som i en Michael Moore-film
Mike: Dette er jo bare helt vannvittig! Jeg trodde virkelig jeg var på skjult kamera eller tilsvarende.
Nils: Ja, du er det.
(Ved siden av står Truls Lie, mediegründer og dokumentarfilmskaper, og filmer det hele.)
Latterbrøl fra fremmøtte journalister følger, og jeg får satt meg ned og tenkt litt gjennom ting og tang, mens oppfølgingsspørsmål hagler over den korpulente inkvisatoren. Det hele er jo unektelig like paradoksalt og absurd virkelighetskonfrontasjon, omtrent som i eh … en Michael Moore-film.
Moore hevder altså at han selv ikke kjenner til denne usunne praksisen. Og vi har kommet frem til at det er hovedsakelig distributørene som må betale denne summen, men journalisten (eller avisen?) kan i noen situasjoner selv velge å punge ut dersom de ønsker det slik.
Og pengestrømmen går ikke til intervjuobjektet, men (sannsynligvis) til PR-byråene som arrangerer intervjuene, i dette tilfelle DDA. Praksisen er relativt ny. Ingen vet helt nøyaktig hva pengene brukes til. Sannsynligvis kan dette i sin mest ekstreme instans tolkes som en form for bestikkelser eller korrupsjon. En britisk journalist forteller at han har vært i situasjoner hvor han blir bedt om å holde munnen lukket om hva prisen på intervju faktisk har vært.
Merkelig nok gjelder praksisen nesten bare for amerikanske filmer. Prisen på et intervju med en person som Michael Moore er høyere enn på aktører i en film med mindre inntjeningspotensial. Flere journalister sto opp og fortalte om situasjoner hvor de selv eller distributøren har betalt så og så mye. Ikke minst på Moores Fahrenheit 9/11 (2004) i Cannes.
Hva visste Michael?
Etter endt seanse forlater en tilsynelatende opprørt Michael Moore lokalet. En person som åpenbart forsvarer den usunne praksisen (hvis navn ikke skal nevnes i denne saken) kom like etterpå bort til meg og skjelte meg huden full, med grei beskjed om å slå av opptaksutstyret mitt. Beskjeden var at dersom Moore kom til å kansellere alle sine intervjuer i Venezia, så er det min skyld!
Intervjuene med Moore ble gjennomført som planlagt på Hotel Des Bains på mandag denne uka. Hvorvidt de samme prisene var gjeldende eller om de fikk det gratis, vites ikke.
Spørsmålet flere journalister stiller seg i etterkant er: Hvor mye visste egentlig Michael Moore om praksisen fra før? Var han virkelig så overrasket? Hans underholdende forsvarstale kom kanskje litt vel kjapt? Var det skuespilleren Michael Moore vi så i aksjon, eller sannhetssøkeren?
Jeg vet ikke om Michael Moore overså min utstrakte hånd med en lapp (eller kan det være at han ikke kjente meg igjen? Dårlig syn kanskje?) på «red carpet» til den offisielle premieren av Moores love story på Sala Grande. Påfølgende dag, idet han gjennomførte interjvu på Hotel Des Bains, fikk jeg i alle fall levert notatet til Moore, via en av de DDA-ansatte. Vedkommende lovet at Moore skulle få notatet i hende.
God butikk
Tittelen Capitalism: A Love Story har i alle fall blitt en selvoppfyllende profeti: mer «capitalism», mer «love» og mer «story» enn noen kunne drømme om, inkludert Michael Moore. Hva var det han sa om filmen i den innledende runden der oppe på podiet med Peter Bart? At kapitalister vil endatil selge deg repet som du skal henge dem i – bare for å tjene noen penger på det.
Med Capitalism: A Love Story kan man selvsagt tilgi Moore å ha laget en viktig «message movie», som sier klart og tydelig at man skal verne om de sunne verdiene som turbokapitalismen i USA de siste 20-30 årene har tatt knekken på. Så blir det interessant å se om Michael Moore tar seg like godt betalt i neste runde med sitt korstog mot kapitalismen. Man kan saktens lure på om ikke han er den største kapitalisten av dem alle. Kunsten å selge behersker han i alle fall til fingerspissene.
Anti-kapitalistisk dokumentarfilm har de siste årene også vist seg å være god «bizniz». Omsetningen på Fahrenheit 9/11 var godt over 200 millioner dollar.Ah, så var det det notatet jeg leverte til Michael Moore, hva sto det egentlig på det? «Hei Mike, husker du meg? Du har lovet meg et intervju. Passer det at vi tar det i morgen? Hilsen Nils.»
Er Michael Moore en mann som holde sitt ord? Det gjenstår å se. I skrivende stund har jeg i alle fall ikke hørt et kvekk fra ham. Jeg er klar, Michael Moore. Er du?
Ikke svikt meg, Mike. Du har vel ikke selv blitt den nye «Roger»?
september 17, 2009
Om 30 – 40 år kan nordlyset være borte fra Nord-Norge.
TV 2 Nyhetene | 16. september 2009
Det er vakkert og mystisk, og japanere mener naturfenomenet gir økt seksuell kraft og ekteskapelig lykke til dem som opplever det. Nordlyset har i generasjoner lokket turister til Nord-Norge for å studere og nyte naturfenomenet Aurora Borealis.
– Nordlyset, men også dette med det nordnorske lyset, inkludert stjernehimmelen er veldig, veldig viktig for nordnorsk reiseliv, det sier Geir Solheim Regiondirektør NHO reiseliv til TV 2 Nyhetene.
Nordlys blir sørlys
Men nå kan nordnorsk reiseliv gå en dyster tid i møte, og miste en av de heftigste turistattraksjon, for Nordlyset er i ferd med å forsvinne.
– Om 20, 30, 40, 50 år, da må de være bekymret for da forsvinner nordlyset sørover til Europa, det sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til TV 2 Nyhetene.
– Det er den magnetiske nordpolen som forflytter seg, den farer nordover passerer den geografisk nordpolen og havner i Sibir rundt 2050, forklarer Røed Ødegaard.
Himmelen har mer å by på
At reiselivet i nord markedsfører seg med nordlyset har han stor sans for. Han trøster også reiselivet med at himmelen i nord har mye å tilby turister i årene som kommer selv om nordlyset forsvinner.
– I tillegg til en fantastisk stjernehimmel, så kommer man til å oppleve spektakulære fenomener som en Venus – passasje i 2012, en total solformørkelse på Spitsbergen i 2015 og en rekke andre store og små begivenheter, det tilføyer Røed Ødegaard.
Ser opp mot verdensrommet
Så selv om nordlyset forsvinner, så kan verdensrommet bli en himmelsk åpenbaring for nordnorsk reiseliv i fremtiden.
– At vi løfter tankene og ser litt lenger frem både høyt og lavt og at verdensrommet kan være det neste området som nordnorsk reiseliv kan selge seg inn under, helt klart, avslutter Geir Solheim.
september 17, 2009
I disse dager vil alle landets 12-årige jenter få tilbud om HPV-vaksinen Gardasil. Vaksinen har skapt voldsom debatt, både i Norge og internasjonalt, og i fagmiljøene hersker det fortsatt stor uenighet om vaksinen.
ABC Nyheter | 8. september 2009
Debatten om HPV-vaksinen trekker opp klassiske problemstillinger i moderne medisin, og tvinger oss til å stille noen grunnleggende spørsmål:
Hva vet vi for eksempel om hvordan – og hvorvidt – vaksinen virker? Hvilke bivirkninger har den – på kort og lang sikt? Hvilke risikovurderinger og etiske retningslinjer ligger til grunn for at vaksinen nå er implementert i barnevaksinasjonsprogrammet? Og hvilken effekt vil vaksinen ha på jenter som ennå ikke er kommet i puberteten?
Per i dag finnes det ingen studier som kan gi tilfredsstillende svar på disse spørsmålene. Likevel mener norske myndigheter at vi har mer enn nok kunnskap om HPV-vaksinen til å sette i gang massevaksinering av norske jenter.
Myndighetene, gynekologer og legemiddelfirmaene er flinke til å reklamere for vaksinens fordeler. At det fremdeles er stor faglig kontrovers, både når det gjelder effekt og langtidsvirkninger av vaksinen, er noe det dessverre ikke opplyses like eksplisitt om.
Vaksine mot livmorhalskreft?
HPV-vaksinen blir markedsført som en vaksine som skal gi beskyttelse mot livmorhalskreft. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon på at vaksinen forebygger denne kreftformen direkte.
Hyppigheten av de forskjellige HPV-variantene i forstadiene til kreft er foreløpig heller ikke kjent, og det vil ta minst 30 år før vi ser en eventuell reduksjon i kreftutvikling som følge av vaksineringen av dagens elleve-tolv år gamle jenter.
Når vaksineprodusentene lanserer en ny vaksine, tar de gjerne også på seg oppgaven med å promotere sykdommen de ønsker å kurere. Sjeldne, og i enkelte tilfeller også relativt uskyldige sykdommer, blir hauset opp til å være livsfarlige epidemier.
Livmorhalskreft er en alvorlig sykdom, men ingen dødelig epidemi. Rundt 300 kvinner rammes årlig av livmorhalskreft i Norge, og mellom 50 og 100 dør av sykdommen. Til sammenligning dør det omlag 1300 personer hvert år av vanlig influensa.
Gjennomsnittsalderen blant de som får livmorhalskreft er i dag 65 år, og sykdommen er sjelden hos kvinner under 25 år. Antall tilfeller av livmorhalskreft har for øvrig gått markant ned de siste årene. Eksempelvis dør det i dag halvparten så mange av livmorhalskreft som for 30 år siden.
Man kan derfor undre seg over hvorfor det haster slik med å innføre denne vaksinen, og hva som motiverer myndighetene til å bruke hundrevis av millioner på en vaksine som ingen foreløpig vet effekten av.
Skeptiske til massevaksinering
Fordi det fremdeles er stor usikkerhet og mange ubesvarte spørsmål knyttet til vaksinen, har Bioteknologinemnda kommet med kraftige innvendinger mot at vaksinen innføres på nåværende grunnlag. Og de er ikke alene.
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er også skeptiske til å massevaksinere norske jenter så lenge man ikke kjenner langtidseffektene av vaksinen.
Kreftregisterets direktør, Frøydis Langmark, er også blant dem som har kommet med kritiske argumenter mot å innføre vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet, og har blant annet uttalt at hun i dag ikke vil anbefale sitt 11 år gamle barnebarn å ta vaksinen.
Langmark mener også at myndighetene svikter når det gjelder planer for oppfølgning og overvåkning av jentene som får HPV-vaksinen, og får støtte av Charlotte Haug, lege og redaktør i Tidsskrift for Den norske lægeforening, som mener at det er altfor mange ubesvarte spørsmål i denne saken til at det er forsvarlig å sette i gang massevaksinering:
- For eksempel er det fortsatt uvisst om vaksinen vil forebygge ikke bare celleforandringer, men også livmorhalskreft.
- Det er heller ikke avklart hvor lenge beskyttelsen vil vare.
- De fleste HPV-infeksjoner ordner immunforsvaret vårt selv opp i. Det er derfor et sentralt spørsmål hvordan vaksinen vil påvirke vår naturlige immunitet mot HPV.
- Et annet sentralt spørsmål er hvordan vaksinen vil påvirke jenter som ikke har nådd puberteten. Forskernes studier av HPV-vaksinen omfatter nemlig i første rekke kvinner fra 16 til 24 år.
Haug, som er blant de få medisinske sjefredaktører i verden, stiller også spørsmål ved hvordan vaksinen vil virke på andre kreftfremkallende HPV-virus; om de for eksempel vil vise seg å bli farligere dersom HPV-18 og HPV-16 blir utryddet av vaksinen, slik målet er.
Et stort folke-helse-eksperiment
Dr. Diane M. Harper, som er en anerkjent internasjonal kapasitet på området, advarer også på det sterkeste mot å massevaksinere unge, friske jenter, og mener at det å gi dette medikamentet til barn helt ned i elleve-tolvårsalderen ikke kan karakteriseres som noe annet enn et stort folke-helse-eksperiment.
Hun påpeker blant annet at det ennå ikke foreligger noen systematisk kartlegging av verken effekt eller bivirkninger. Vaksinen har heller ikke blitt testet på så unge jenter tidligere. I verste fall kan den øke kreftfaren for de unge jentene som blir vaksinert. Hvordan vaksinen eventuelt vil påvirke den fremtidige fruktbarheten hos jentene, er foreløpig heller ikke kjent.
Ifølge Harper, som selv har vært med å utvikle vaksinen, er det på nåværende tidspunkt bare vaksineprodusenten Merck som tjener på vaksineringen, og ingen andre.
Med en pris på 1259,40 kr. per dose – det må gis til sammen tre doser – trenger man ingen avansert kalkulator for å regne ut den økonomiske gevinsten for Merck, hvis vaksinen skal gis til alle syvende-klasse-jenter og samtidig tilbys alle norske kvinner opp til 26 år.
Helsegevinsten er foreløpig ikke like åpenbar. To store studier publisert i New England Journal of Medicine viste for eksempel at effekten, selv på surrogatmarkørene, ikke var fullt så overbevisende som tidligere antatt.
Avslørende masteroppgave
Også en norsk masteroppgave i bioteknologi stiller en rekke kritiske spørsmål til at vaksinen innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Masteroppgaven, som er utført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap av Meryl Sønderby Lillenes, har sett på arbeidet som ligger til grunn for at vaksinen ble anbefalt tatt inn i vaksinasjonsprogrammet.
Ifølge Lillenes – som har gått gjennom alle forskningsresultater og offentlige, norske dokumenter som ligger til grunn for avgjørelsen – har arbeidet med denne vaksinen i Norge vært lite grundig og kritisk. Det har blitt brukt optimistiske estimater hele veien. Det har ikke blitt regnet på hvor dårlig effekt vaksinen kan ha, og sikkerheten er nærmest ikke diskutert.
Til tross for at det er en klar uenighet om vaksinen er effektiv og sikker nok for implementering i vaksinasjonsprogrammet, har den allikevel blitt vedtatt å bli innført med de implikasjonene det medfører.
Hun påpeker videre at alle aktørene har noe å tjene på å innføre vaksinen i massevaksinasjonsprogrammet: Industrien vil tjene penger, fagfolkene kan være med på banebrytende, global forskning, og politikerne vil ha kvinnehelse og utjevning av sosiale ulikheter i fokus.
Politikerne har blitt lurt
Lillenes mener at politikerne har blitt lurt til å tro at vaksinen er et veldig godt tiltak, og at den sterke viljen blant fagfolk til å få vaksinen inn i vaksinasjonsprogrammet, kan ha påvirket prosessen i ukjent omfang.
Flere eksperter som er brukt i arbeidet, har hatt tilknytning til vaksineprodusenten, og ni av ti forskningsrapporter har blitt levert av industrien selv.
Lillenes mener saken også har utfordrende etiske og moralske aspekter, og at det er faglig kompliserte spørsmål som ennå er ubesvarte. Hun etterlyser også en risikovurdering av vaksinen.
Masteroppgaven konkluderer med at man på dette stadiet ikke kan vite om vaksinen er et godt eller dårlig tiltak, og at det er stor usikkerhet både rundt vaksinens effekt og sikkerhet.
Lillenes mener konsekvensene kan være av store dimensjoner begge veier, og at man ikke vet i hvilken retning de vil gå. Spørsmålet blir derfor hvem som får fordelene og hvem som bærer risikoen når alt kommer til alt.
Villedende informasjon
Brosjyren som Nasjonalt folkehelseinstitutt har utarbeidet, inneholder en rekke faktafeil og til dels villedende informasjon. Blant annet er overskriften, «Vaksine for forebygging av livmorhalskreft», direkte feil og villedende.
Studier har vist at vaksinen har en forebyggende effekt på fire ulike HPV-virus, der to i sjeldne tilfeller kan være kreftfremkallende, mens de to andre kan gi kjønnsvorter. Hva slags effekt vaksinen har på livmorhalskreft vet man imidlertid ingenting om, ettersom virkningen av vaksinen ikke vil vise seg før om mange år: Nær full effekt oppnås først om 52 år.
Potensielt alvorlige bivirkninger og uønskede hendelser blir også sterkt underrapportert.
Alarmerende meldinger
Av bivirkninger fremheves som regel bare lokale reaksjoner som hevelser og smerter, og det poengteres at vaksinen er trygg. Dette til tross for at det allerede er innrapportert tusenvis av mer eller mindre alvorlige vaksinasjonsbivirkninger både til legemiddelmyndighetene i USA og Europa.
Disse omfatter blant annet lammelser, krampeanfall, synstap, graviditeter med komplikasjoner, aborter og fostermisdannelser. I tillegg har legemiddelmyndighetene i USA fått meldinger om et tosifret antall dødsfall blant unge kvinner som har fått HPV-vaksinen Gardasil (1).
Det har også blitt meldt inn en mengde tilfeller av Guiillan Barre Syndrom, som kan synes å være forårsaket av vaksinen grunnet den nære tidsrelasjonen mellom vaksinering og inntreff av sykdom.
Det viser seg også at de som får HPV-vaksinen har større risiko for å få blodpropp enn man har ved andre vaksiner.
Bare i USA har det til nå kommet inn over 10.000 rapporter om bivirkninger og komplikasjoner som følge av Gardasil-vaksinen. Når man i tillegg vet at omtrent 90–99 prosent av alle alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner ikke innrapporteres, kan vi med all sannsynlighet forvente at de reelle tallene er betydelig høyere.
Likevel holder både Folkehelseinstituttet og vaksineprodusenten Merck fortsatt fast ved at vaksinen er trygg og effektiv.
Vil bruke norske jenter som prøvekaniner
HPV-vaksinen har så langt blitt fremstilt som et veldokumentert, forebyggende helsetilbud. I virkeligheten dreier det seg om et forskningsprosjekt.
For at vaksineprodusenten Merck skulle få markedsføringstillatelse av amerikanske helsemyndigheter (FDA), måtte produsenten forplikte seg til å innlede et samarbeid med norske myndigheter om en langsiktig utprøving på norske jenter.
Norge anses nemlig som det eneste landet i verden der en slik studie vil være gjennomførbar, på grunn av de unike mulighetene for oppfølging av personer over tid i Norge, ved hjelp av Folkeregisteret, Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret.
Kreftregisteret inngikk avtalen med legemiddelprodusenten bak ryggen på helseminister Sylvia Brustad, som ikke ble informert om saken før den ble avslørt av VG i mai 2007.
Betalt av legemiddelindustrien
Ifølge en rapport, som er utført av forskere ved Columbia College, tok medisinske foreninger imot penger fra vaksineprodusenten og anbefalte vaksinen før man i det hele tatt visste om den virket.
Rapporten er også kritisk til måten Merck har markedsført vaksinen. Blant annet skal Merck ha gitt penger til flere medisinske foreninger, som gjennom sine utdanningsprogrammer har lært opp leger og helsepersonell til å snakke om fordelene ved HPV-vaksinering.
Disse utdanningsprogrammene som sterkt anbefalte HPV-vaksinering begynte allerede i 2006, mer enn ett år før kliniske studier med viktige endepunkter forelå.
Det er også på sin plass å sette spørsmålstegn ved uavhengigheten til norske forskere og forskningsinstitusjoner som har deltatt og skal delta i forskningen på HPV-vaksinering i Norge, siden en stor andel av forskningen finansieres av vaksineprodusentene.
Den profilerte forskningssjefen Steinar Ø. Thoresen ved Kreftregisteret, mannen som alene forhandlet frem vaksineavtalen i Norge, har gjennom en årrekke fått personlige utbetalinger fra legemiddelfirmaet Merck.
Pengeoverføringene til den profilerte fagsjefens personlige konto startet to år før Thoresen forhandlet frem gigantavtalen med Merck. Uten å informere ledelsen og i strid med gjeldende retningslinjer inngikk Thoresen og en underordnet medarbeider ved Kreftregisteret personlige pengeavtaler med Merck.
Thoresen er for øvrig medlem i styringsgruppen for utprøvingen av HPV-vaksinen.
SINTEF-forsker Finn Egil Skjeldestad har også fått penger rett på sin private konto fra vaksineprodusenten Merck. Skjeldestad sitter blant annet i ekspertgruppen som skal rådført myndighetene om effekten av HPV-vaksinen.
I følge VG har også flere norske sykehusleger og ansatte i offentlig finansiert forskning personlige økonomiske avtaler med MSD, som er Mercks datterselskap.
Merck og Vioxx-skandalen
HPV-vaksinen Gardasil er utviklet og produsert av den amerikanske legemiddelgiganten Merck, det samme selskapet som sto bak det smertestillende medikamentet Vioxx, som ifølge Statens legemiddelverk forårsaket minst 400 dødsfall bare i Norge.
Vioxx ble trukket tilbake fra markedet i 2004 etter 50 – 60.000 dødsfall og tusenvis av søksmål mot Merck & Co.
I februar 2008 inngikk Merck et forlik med amerikanske myndigheter der de måtte punge ut med 4,85 milliarder dollar for å ha tilbakeholdt informasjon om Vioxx og lurt myndighetene trill rundt. Hva blir det neste?
En korrupt legemiddelindustri
Rettsprosessen mot Merck har gitt forskere, som fikk granske rettsdokumenter som ellers ville vært hemmeligholdt, et sjeldent innblikk i hvordan den verdensomspennende legemiddelindustrien arbeider.
I en avslørende studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of the Amercian Medical Association, kommer det frem at Merck var fullt klar over den høye dødsrisikoen bruk av legemiddelet medførte allerede mange år før Vioxx ble trukket tilbake fra markedet.
Studien viser også at tester og vitenskapelige artikler som ble fremstilt som uavhengige, i realiteten var skrevet av selskapets egne ansatte.
Ifølge studien var det gjerne selskapets egne forskere som utarbeidet artiklene og rapportene. Disse sto imidlertid ikke som forfattere av studiene. I stedet ble anerkjente og tilsynelatende uavhengige forskere invitert til å sette navnetrekkene sine på studiene, og i mange tilfeller hadde disse forskerne hatt svært liten befatning med selve undersøkelsen.
Studien viser også hvordan PR-avdelingen i Merck & Co. var involvert i hvordan de vitenskapelige artiklene skulle publiseres, for å oppnå fordelaktig oppmerksomhet.
Foreldre blir misinformert
Det er stor oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, og Folkehelseinstituttet anslår at rundt 90 prosent vil takke ja til HPV-vaksinen.
Når så mange velger å vaksinere barna sine, burde man kunne forvente at det blir gitt grundig og objektiv informasjon om vaksinens potensielle helsegevinst, samt usikkerhet knyttet til effekt og bivirkninger. Mange fagfolk er imidlertid enige om at dette ikke har blitt gjort når det gjelder HPV-vaksinen.
Debatten om HPV-vaksinen har tvert imot brakt på det rene det som mange lenge har fryktet, nemlig at man står overfor en industri som systematisk lyver, svindler, feilinformerer og tilbakeholder data. En industri fullstendig blottet for moral og samvittighet, men med en umettelig appetitt på penger og profitt.
At svært mange fagfolk advarer mot denne vaksinen, opplyses det ikke om. De negative virkningene av vaksinen, og ikke minst det faktum at det er rapportert om flere dødsfall og alvorlige bivirkninger blant unge kvinner som har fått HPV-vaksinen, blir også kraftig underrapportert.
Først om 20 – 30 år får man svar på om HPV-vaksinen virker eller ikke. I mellomtiden stilles norske jenter til rådighet for et storstilt kommersielt forskningseksperiment for en vaksine som ingen vet hverken effekt eller langtidsvirkninger av.
(1.) Sommeren 2009 var det meldt om 48 dødsfall i tidsmessig sammenheng med vaksinen. Det er foreløpig ikke dokumentert at vaksinen er direkte årsak til disse. Infeksjoner og blodpropp hos p-pillebrukere blir oppgitt som de vanligste årsakene. Dersom blodpropp skulle være en av bivirkningene av HPV-vaksinen, slik det har vært fremmet av noen som en forklaring på plutselig død hos et tyvetalls nyvaksinerte unge jenter, vil kombinasjonen av vaksinen og p-piller for noen av jentene kunne innbære en forhøyet risiko.
september 17, 2009
USA stenger beryktet fangeleir i Irak.
Dagbladet | 17. september 2009
USA stenger sin største fangeleir i Irak, den beryktede Camp Bucca nær grensa til Kuwait.
Titusenvis av irakere har sittet innesperret i Camp Bucca siden amerikanerne invaderte landet i 2003, blant dem både sunnimuslimske og sjiamuslimske opprørere og al-Qaida-sympatisører.
- Det er snakk om noen av de farligste truslene, ikke bare mot Irak men også internasjonalt, sier sjefen for leiren, oberstløytnant Kenneth King.
De siste 180 fangene, noen av dem innesperret bak piggtråden i over tre år uten lov og dom, ble onsdag overført til de to gjenværende amerikanske fangeleirene i Irak, Camp Taji og Camp Cropper utenfor Bagdad.
Løslatelse for disse kommer ikke på tale. Håpet er derimot at de om kort tid kan stilles for irakiske domstoler, opplyser brigadegeneral David Quantock.
Avtale
USA og Irak inngikk i januar en avtale om at krigsfangene enten skulle løslates eller stilles for irakisk rett, som alt har dømt 65 av dem til døden.
Tusenvis av andre fra Camp Bucca og andre fangeleirer er sluppet fri etter år i fangenskap, fordi det var smått med beviser og enda vanskeligere å finne noen som var villige til å vitne mot dem.
Mange av de løslatte krigsfangene har vendt bitre tilbake til sine hjemsteder, der arbeidsledighet og mørke framtidsutsikter ventet dem.
Flere skal alt ha grepet til våpen igjen, og amerikanske talsmenn medgir at de løslatte fangene lett blir fanget opp av opprørsgrupper.
5600 fanger er løslatt siden januar, mens 1400 andre er overlatt til irakisk politi. 8400 irakere sitter fortsatt i amerikansk fangenskap.
Abu Ghraib
Stengningen av Camp Bucca er amerikanernes første store steg på veien mot å avvikle sitt kontroversielle fangesystem i Irak, som for alvor kom i vanry i forbindelse med Abu Ghraib-skandalen.
Camp Bucca oppsto som en liten teltleir rett etter den amerikanske invasjonen, men vokste seg de neste årene til et 160 mål stort område, voktet av rekke på rekke med vakttårn og omgitt av høye metall- og piggtrådgjerder.
Fangeleiren ble oppkalt etter New York-brannmannen Ronald Bucca, et av ofrene fra terroraksjonen mot USA 11. september 2001. Terrorangrepene var et av president George W. Bushs argumenter for å invadere Irak, selv om landet ikke hadde noe med dem å gjøre.
Kritiske
Menneskerettighetsgrupper har i alle år fordømt amerikanernes fangebehandling i Irak, og kritikken ble ikke mindre da fangevoktere i Camp Bucca skjøt og drepte fire fanger under et opprør i 2005.
USA kritiseres også for å overlate krigsfanger til irakiske myndigheter, der de risikerer å lide en vilkårlig skjebne i landets overbelastede rettsvesen.
Camp Taji skal etter planen stenges i januar neste år, mens Camp Cropper skal overlates til irakerne i august.
Det var i Camp Cropper Iraks styrtede president Saddam Hussein endte sine dager, og fangeleiren huser fortsatt flere sentrale medlemmer av hans regime, blant dem Ali Hassan al-Majid, bedre kjent som Kjemiske Ali.
USA har holdt rundt 100 000 irakere som krigsfanger siden invasjonen, og Camp Bucca huset alene 22 000 fanger på det meste.
september 17, 2009
Mobiliseringen foran klimatoppmøtet i København i desember er allerede i full sving. Nå lar venstresiden i Danmark seg provosere over en foreslått «lømmelpakke» som betyr en markant økning i straffen for å delta i såkalt ulovlige demonstrasjoner.
Frontlinjer | 16. september 2009
Flere grupper av radikale miljøaktivister, deriblant Klima X og Shut it down, planlegger sivil ulydighetsaksjoner i forbindelse med klimatoppmøtet. At politikerne nå vil tidoble bøtenivået vil øke sannsynligheten for konfrontasjoner, tror aktivistene.
– Politikerne forsøker å flytte fokus vekk fra toppmøtets dagsorden og kritikken av regjeringens politikk. Men det vil de ikke lykkes med. Verken å stoppe debatten om kullkraft eller å skremme folk fra å delta i våre aksjoner. Folk vil bare bli enda mer sta, sier Tannie Nyboe fra initiativet Shut It Down til Modkraft.dk.
– Det er foruroligende at man nå bruker økonomisk press for å få folk vekk fra gata og benytte sin demokratiske rett til å demonstrere, sier hun.
Tidobler bøtetakstene
Det var partiet Venstre som tirsdag lanserte forslaget som omtales som «lømmelpakken». Forslaget går ut på å tidoble bøtetakstene for blant annet deltakelse i demonstrasjoner politiet har oppløst, forsøk på å trenge gjennom politiets sperringer og flukt fra politiet.
– Vi ønsker å sende et klart signal til de som måtte sitte og planlegge autonom kriminalitet for å ødelegge København under klimatoppmøtet. De kan også begynne å snakke med sine foreldre om å få hevet barneoppsparingen, sier Venstres Peter Christensen til Morgenavisen Jyllands-Posten.
Aktivistene i miljøorganisasjonen Klima X er ikke redde for den varslede bøteterroren.
– Det kan godt hende at de selv tror på at dette kommer til å virke. Men det er helt grotesk og vil kun ha motsatt effekt. Folk vil oppleve dette som en krenkelse av ytringsfriheten, som også rammer helt alminnelige mennesker, sier Rebekka Ingemann til Modkraft.dk.
– Med dette forslaget opptrapper man konflikten på gata og gjør dialog og samarbeid mellom aktivister og politiet svært vanskelig. Vi har simpelthen ikke tillit til politiets dømmekraft når man gang på gang opplever at politiet opptrer konfrontativt og voldelig overfor demonstranter, forklarer hun.
Truer demonstrasjonsfriheten
I følge forsvarsadvokat og formann for Retspolitisk Forening, Bjørn Elmquist, er pakken helt på kanten av å true demonstrasjonsfriheten.
– Vi risikerer å skremme alminnelige mennesker fra å delta i fredlige, lovlige demonstrasjoner. Tenk bare hvis man blir fanget etter at demonstrasjonen er oppløst, sier han til Arbejderen.
Forslaget om «lømmelpakken» støttes imidlertid både av Socialdemokraterne og Dansk Folkeparti, og er således sikret flertall i det danske folketinget.
Også i Norge mobiliseres det til demonstrasjonene mot klimatoppmøtet i København. Norges Sosiale Forum i spissen. Forumet planlegger et åpent mobiliseringsmøte 1. oktober kl. 18.00 på Litteraturhuset i Oslo.
september 16, 2009
Mye tyder på at hver person bare trenger en dose av influensavaksinen, ikke to slik en har trodd tidligere. Staten har imidlertid bestilt 9,4 millioner doser, og Norge risikerer å få minst fem millioner doser til overs.
Dagens Medisin | 15. september 2009
– De kliniske testene har vist at det er en sterk immunreaksjon på en dose, når immunrespons er målt tre uker etter vaksinering.
Dette sier administrerende direktør Åge Nærdal i Glaxo SmithKline, legemiddelfirmaet som skal levere vaksine mot såkalt ny influensa A (H1N1) i Norge.
Holder med én dose
– Det er tidlig å si om det er nok med én dose i vaksinasjonsprogrammet, men denne første undersøkelsen antyder at det kan være en mulighet for det, sier han til Dagens Medisin.
Andre lands tester av sine respektive vaksiner mot svineinfluensa viser imidlertid langt på vei at det er nok med en enkelt dose.
Da Helsedirektoratet bestilte vaksinene fryktet man at alle innbyggere måtte vaksineres. Nå tyder mye på at flere grupper, blant annet pensjonister, ikke trenger vaksinen.
Fugleinfluensavaksinen var modell
Staten har bestilt to doser pr. innbygger – basert på erfaring fra en modellvaksine, som var fugleinfluensavaksinen (H5N1).
– Der var det nødvendig med to doser, så dette er ny kunnskap, opplyser Nærdal.
Løsninger fins
At Norge etter all sannsynlighet vil brenne inne med mer enn fem milloner vaksiner, mener han det er mulig å finne løsninger på. – Etterspørselen er vesentlig mye større enn produksjonskapasieten. Derfor er det trolig mulig å finne løsninger dersom en får mye vaksine til overs, sier Nærdal.
– Det er flere i verden som trenger vaksine, poengterer Nærdal.
Staten har bestilt 9, 4 millioner doser vaksiner.
 | Peter på Drepte på oppdrag for Sto… |
 | Sir på - World Trade Center ble … |
 | predikeren på - Oljeindustrien kamuflerer… |
 | robert frøiland jr. på USAs romfartseventyr kan være… |
 | Anonyme Arne på USAs romfartseventyr kan være… |
