Farlige bivirkninger meldes ikke inn

Ifølge statistikken døde 113 nordmenn av bivirkninger fra medisiner i 2007. Mange tilfeller av bivirkninger meldes aldri inn.

VG | 23. mars 2009

Da Bivirkningsrapport 2007 kom for et år siden ble særlig de fem dødsfallene etter p-pillebruk omtalt hyppig i media, også av VG Nett. Men dette tallet skyldes blant annet noe så tilfeldig som en enkeltpersons årvåkenhet.

- To av disse fem tilfellene var det jeg som sørget for å rapportere om, og de ville sannsynlig ikke blitt rapportert om jeg ikke hadde kommet over dem. Systemet med rapportering av bivirkninger er veldig ufullstendig, sier professor og blodproppspesialist Per Morten Sandset ved Ullevål universitetssykehus til VG Nett.

- Mange glemmer alvorlige tilfeller

Da han oppdaget tilfellene minnet han kollegene som hadde pasientene om at de burde innrapportere det som hadde skjedd, hvilket de gjorde.

- Jeg blir ofte konsultert om slike pasienter – både internt og eksternt fra andre sykehus. Da stiller jeg alltid spørsmål om de er meldt som bivirkning. Det er påfallende at svært mange glemmer dette, sier Sandset.

Han tror at innrapportering er vanskelig for leger i en ellers travel hverdag.

- Dette er et problem i alle land. Legemidler blir jo prøvd ut på et visst antall mennesker, så slippes de fri i markedet. Da er man avhengig av at det rapporteres om bivirkninger på hvor sikkert og bra legemiddelet er. Da er det viktig å rapportere, men det er ikke straff for å ikke gjøre det – og heller ingen belønning. Hele systemet baseres på tillit, sier Sandset.

- Under fem prosent rapporteres

Relis (produsentuavhengig legemiddelinformasjon) er en statlig eid institusjon som registrerer bivirkningsmeldinger fra helsepersonell.

De er ikke i tvil om at det er mange alvorlige tilfeller som burde blitt innrapportert, ikke blir det. I utgangspunktet skal leger melde fra inn om det som kun er mistanker til bivirkninger av både gamle og nye legemidler.

- Generelt sett rapporteres under fem prosent av det som skal rapporteres. En studie på p-piller og trombose fra to sykehus i Norge viste for eksempel at bare seks prosent av tilfellene ble meldt, sier leder for Relis Øst, Kirsten Myhr, til VG Nett.

Hun sier at det hender de får melding om alvorlige bivirkninger gjennom andre kanaler enn legene.

- Vi vet ikke om det er tilfeller som ikke er rapportert, så da har vi ingen mulighet til å sjekke hvor det svikter. Det hender vi blir kjent med dødsfall via melding fra de som obduserer, mens behandlende lege ikke har rapportert. Så enkelte ganger får vi rapporter via omveier, sier Myhr.

- Stort skjemavelde i helsevesenet

Hun mener i likhet med Sandset at systemet ikke alltid ligger til rette for legene når det gjelder å innrapportere legemidler.

- Jeg tror delvis det skyldes at legene har mye å gjøre, og at det oppfattes som tungvint å rapportere. Det blir en ekstraoppgave i en travel hverdag. I bunn og grunn er det også for dårlig informasjon om hvorfor det er viktig å melde og for eksempel medisinerstudenter får vite for lite om det, sier Myhr.

Hun sier også at systemet for innrapportering kan være uoversiktlig og at bivirkninger fra forskjellige typer legemidler skal meldes inn forskjellige steder.

- Det er så utrolig mange steder man skal rapportere, det er kanskje det jeg synes er mest forvirrende. Vi har for eksempel ikke ett sted dit alle bivirkningsrapportene går, og i tillegg kan meldesystemet forveksles med melding om feil i helsevesenet. Disse rapportene skal til helt andre mottakere, sier Myhr.

Relis-sjefen sier også at det fort kan bli for mye papirarbeid innen helsevesenet.

- Jeg har ikke noen problemer med å mene at skjemaveldet er stort i helsevesenet, sier hun.

Pasientene skal kunne melde fra selv til neste år

Statens Legemiddelverk har nå fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å lage et system der pasientene selv kan melde direkte inn om bivirkninger. Dette er et system som allerede er på plass i Sverige og Danmark.

- Vi har fått i oppdrag av departementet å utvikle et system som vi regner med vil være i drift i 2010, sier forsker Hilde Samdal i Legemiddelverket til VG Nett.

Hun sier at dette vil gi dem en ny innsikt i omfanget av bivirkninger fra legemidler.

- Vi mener at vi kan få viktig informasjon fra pasienter om bivirkninger som leger kanskje ikke ser på som alvorlige og ikke melder, sier Samdal.

Hun kjenner seg også igjen i det bildet professor Sandset og Relis gir.

- Vi vet at det er en underrapportering. Legene har mange andre rapporteringssystemer de skal forholde seg til, samtidig som det ikke alltid er så lett å avgjøre om det er snakk om en bivirkning av et legemiddel eller skyldes pasientens sykdom. Så alt som burde rapporteres blir nok ikke rapportert. Det er det inntrykket vi også har, sier Samdal.

Mye av problemet er knyttet til mangelen på gode elektroniske systemer for overføring av pasientinformasjon.

- Her handler mye om sikre løsninger om å overføre sensitiv pasientinformasjon. Det er det som er den store utfordringen ved et elektronisk rapporteringssystem, sier Samdal.

Det var i 2007, som tidligere år, antitrombotiske og antikoagulerende legemidler (blodfortynnende legemidler) som sto bak de fleste dødsfallene.